Share |

45 AN APRE LINDEPANDANS : Kreol Morisien sorti depi staz folkor pou rant dan lemond akademik ek dizital

Inn gagn inpe plis ki 45 an depi ki Dev Virasawmy finn pibliy dan zournal(mwa Out 1967) enn seri lartik fondater, kot li exprim so volonte pou ki Kreol Morisien (ki li apel « Morisien » depi sa lepok-la) rekonet par bann lotorite kouma enn lang an limem (setadir, avek tou so bann fonktionalite gramatikal, ortografik, stilisitk, etc.), me ousi kouma enn lang akademik ki kapav servi dan lekol e ki bann Morisien pou konsidere kouma lang nasional zot pei.
Avan sa lepok-la, Kreol ti konsidere zis kouma enn lang folkorik. Nou pou rapel ki term « folkor » fer referans tou bann prodiksion kolektif ek kiltirel enn pep (so bann kont, zistwar, fab, sante, lamizik, krwayans, etc.) ki li transmet ar so bann zenerasion fitir atraver laparol (oral). Pou rezime, enn lang folkorik se donk enn lang popiler ki servi pou bann fonksion oral me pa pou lekritir.
Etan done ki tradisionelman, bann konesans akademik transmet sirtou par lekritir, li vedir ki bann laspe ki transmet par tradision oral, pena mem valer ki bann konesans akademik. Se pou sa rezon-la ki sa mo « folkor » la sarye ek li, enn dimansion negatif ek pezoratif. Kot li donn linpresion ki li fer sirtou referans ek bann zafer ki ena enn kouler lokal, exotik, mem ki fode pa pran pou serye. Se pou sa rezon-la, par exanp,  ki boukou Morisien finn touletan ena linpresion ki bann konesans ki exprime ek veikile an Kreol pena mem valer ki mem konesans ki exprime ek veikile an Angle ou an Franse.
Li vre ki apre 45 an, mantalite finn bien evolie lor sa kestion-la. Afors lite, diskite, explike, fer deba, fer resers, fer letid, prodir dokiman, prodir rapor, organiz seminer, etc., boukou zafer finn bouze. Mem  bann lotorite finn fini par admet zistes konba-la e finn rekonet enn lortograf ofisiel pou lang-la ek finn introdir li kouma enn size akademik dan lekol primer.
Pourtan, malgre sa bann avanse-la,  ena ankor boukou travay pou fer dan domenn amenazman langaz-la. Ankor bizin fer li devlop diferan diferan varyete, rezis ek stil (literer, teknik, akademik, artistik, siantifik, administratif, ziridik, etc.) pou ki li kapav rant dan bann domenn ki spesifik ek lemond lekritir.
Se dan sa kontext-la ki li interesan reflesi lor bann diferan mod prodiksion text ki pou permet nou devlop sa bann diferan varyete, rezis ek stil la. « Salon International du Livre » ki fek ena lasemenn dernier dan Moris dan kad 45 an laniverser so lindepandans finn permet nou abord inpe sa laspe-la.
 
Sipor papie/sipor dizital: ki form bann
fitir piblikasion an Kreol pou pran ?
Parmi bann diferan tem ki Salon du Livre finn aborde lasemenn denier, finn ena enn kestion ki finn revini souvan. Ki form bann liv pou pran dan lavenir? Eski realite informatik ek nimerik dan lekel nou pe viv zordi pou fer bann liv perdi deplizanpli zot bann form tradisionel (setadir lor papie) ek adopte bann form deplizanpli elektronik ek informatize? Bien sir, sakenn ena so lopinion ek so santiman lor la.
Me par rapor ek lang kreol an partikilie, kestion-la poze dan enn fason ki interpel nou ankor plis. Parski lang-la limem, li finn fek fer so lantre dan lespas lekritir akademik ek ofisiel. Donk, tradisionelman, nou pena enn tro bel stok prodiksion an kreol formel, andeor bann prodiksion literer, ek detrwa text referans (diksioner, gramer, etc.) ki finn fek prodir.  
\proverb-foto\Capture.PNGSeki vedir ki introdiksion Kreol dan domenn lekitir formel pe kwinsid avek enn lepok kot bann sipor lekritir tradisionel (lor papie) pe zwenn bann konkiran serye (form elektronik ek nimerik). Ki pli fasil pou prodir ek manie. Ki ena enn vites ek enn kapasite difizion extra rapid ek efikas, e ki sirtou, kout mwin ser.  
Me an realite, veritab defi ki pe atann bann amenazer lang kreol, se zot kapasite pou respekte tradision oral ek popiler (donk folkor) ki finn touletan asosie ek Kreol, me anmemtan, marye zot ek bann mwayin teknolozik ek informatik ki lemond modern pe met dan nou porte, desort ki zot vinn bann mwayin kominkasion efikas pou afront bann defi ki pe atann nou pli divan.
Se dan sa kontext-la ki li vinn inportan pou resans maximum text oral ki fer parti nou patrimwann popiler ek folkorik ek met zot lor sipor ekri. Piblikasion resan (lor papie) bann text ansien, kouma bann kont ki sorti depi liv Charles Baissac ek dernie liv lor Proverb ek Sirandann (get foto), fer parti sa demars-la, e li bizin kontigne avek diferan tip text ki rant da sa kategori tradision oral la.
Proze ansiklopedi kreol pou zanfan,
an version elektronik e avek ilistrasion
Me dan lot kote, ena bann nouvo domenn kot Kreol pa ti servi ziska ler, e kot itilizasion bann mwayin elektronik ek dizital kapav vinn pli efikas ki itiizasion sipor papie. Se dan sa kontext-la ki nou ti anvi sitie proze ansiklopedi kreol pou zanfan ki nou ki nou ti deza evoke dan detrwa nou bann edision presedan e ki nou ti prezante zordi dan zot form nimerik dan Salon du Livre. Proze ansiklopedi-la ti enn letap normal apre diksioner lang, ek apre ki Kreol finn rant kouma enn matier dan lekol.
Nou’nn deza gagn lokazion prezant detrwa extre bann diferan tem sa proze-la isi mem : (1) Bann zanimo an disparision ; (2) Listwar Moris; (3) Liniver ek so bann sekre; (4) Listwar lar; (5) Nou bann klima ; (6) Liniver bann insekt. Plizier dimounn finn asosie ek realizasion sa proze-la. Parmi ena : Anaïs Gopal, Joanne Beseguy et Leewys David (toule trwa etidian liniversite Moris). Sak tem fer an mwayenn 150 paz, sak paz zwe boukou lor zimaz anime, akonpagne bann lavwa ek lezot efe sonor.  Nou reprodir isi, an dezord, zimaz enn paz, dan detrwa sa bann tem-la.


Commentaires

We are regressing as a society...this is another symptom of this greater malaise that is being encouraged by politicians to fester, only because it serves their purpose and not because it serves to advance Mauritians. We will breed a generation of ignoramuses and then wonder why our children cannot get jobs, our standard of living disappears down the drain and our country goes to the dogs. The ones who will lose will not be those middle class families who can "afford" to educate their children with lesson "particulieres" but those at the bottom end of the socio economic order who will find themselves even more ghettoised and marginalised. Idiotic policy, brought about by idiotic people.

Cher Monsieur, apres avoir lu votre commentaire, je vois que en effet, notre societe est gangrénée!

C'est outrageant de voir a quel point notre système d'education actuel produit des idiots! Car il faut malheureusement etre idiot pour dire des choses aussi intelligentes que ca. Vous ne voyez malheureusement pas plus loin que le bout de votre nez. Mais ce n'est pas de votre faute. L'education que vous avez recue a l'école en est la principale responsable. Vous ecrivez bien l'anglais mais le contenu de votre message est dénué de toute objectivité et de sens. Tiens, ca me fait penser a ces redactions que nous faisions a l'ecole primaire "une journée a la plage" parce que comme ces petits de la STD 5, vous ne faites que répéter ce que l'on vous a montré, sans chercher a exploré d'autres horizons.

Un conseil, cessez de dire des betises et allez vous documenter sur le fonctionnement des langues et sur l'importance de la langue maternelle, non seulement dans le processus d'apprentissage pour les petits mais pour la progression d'un PEUPLE.

Si vous ne vous etes pas rendu compte, ce n'est pas le Kreol Morisien qui va ghettoïser et marginaliser le petit peuple, mais bien VOUS avec VOS IDIOTIES.

ARNAUD CARPOORAN, seems to be oblivious that Mauritians today speak a KREOL BOURBONAIS!For example: mo la maison,instead of mo lakaz, mo renconter instead of mo zwen.mo fille,instead of mo tifi etc.etc.And it is getting worst and very irritating to hear people speak like that.MBC and private radios do not help either as their employees,willing prisoners of our biased pro french language education system do perpetrate this kreol batar on the airwaves.Soon Mauritians will stop playing 'foutborl' and instead play foutbol!All of this in order to turn Mauritians into a nation of robots,why killing the use of the English language in Mauritius!It is not necessarily true to say that speaking or learning kreol will automatically make Mauritians less efficient in french or the english language.Indian nationals who do speak several Indian languages do speak/write the language quite well.It is the quality of teacjing of these languages which should matter.The grammar governing the dynamics of these languages that does matter!In India you do need to learn the english grammar as a starting point.In the UK the english grammar is simply not taught.The reason being that too manystudents will fail their english language exam!In Reunion ,a french department,less than 4 per cent of the population can write a five word sentence in the french language.As Francois Hollande himsel stated in one of his post election speeches,the french education system is not only a failure but has failed France for the last few decades!

L'enseignement du creole est une tres tres grave erreur, dans quelques annees on s'apercevra que le niveau de l'Anglais et du francais baissera considerablement a Maurice. Dev Virasawmy sera la seule personne qui s'enrichira de ce projet malefique vu le nombre de dictionnaire qu'il va vendre, mais le peuple Mauricien sera le grand perdant. Nos etudiants a l'heure ou ils ont besoin de maitriser le francais et l'anglais pour afffonter les difficultes de ce monde, on leur propose l'apprentissage du creole qui, de fait ne sert a RIEN !! Amusez-vous a ecrire et a apprendre le creole pendant ce temps-la ceux qui ont les moyens et nos elites en particuliers enverront leur enfants dans des institutions etrangers voire meme a l'etranger.

Apres avoir obtenu son Doctorat dans une universite Francaise ,Arnaud Carpooran nous fatigue avec son creole! Soyons serieux ,si Arnaud CArpooran avait appris le creole a Maurice ,il n'aurait pas ete un haut cadre a l'UNiversite de Maurice aujourdui.