Dimans 9 Zilie 2026, Sant Nelson Mandela finn organiz 10em laniverser selebrasion kiltir rodrige dan Moris. Par enn kwinsidans sinbolikman interesan, 2026 pe mark ousi 10em laniverser enn korperasion siantifiko-institisionel ki existe ant Liniversite Moris (UoM) ek Lasanble Rezional Rodrig (RRA), e ki finn kontribie pou ki Kreol Rodrige (KR) gagn so rekonesans ofisiel dan peizaz sosiolingwistik Repiblik Moris, antan ki enn lang dan so plin-drwa, an limem ek pou limem, akote Kreol Morisien (KM).
Sa doub evennman komemoratif la pe donn nou lokazion isi pou revinn lor detrwa gran letap ki finn ek pe kontigne mark sa korperasion-la, ek sirtou bann avanse konkre ki li finn permet realize sa 10 dernie lane-la konsernan KR. Pou bien konpran porte sa bann avanse-la, anou rapel ki ziska 2018 dan Repiblik Moris, KR ti ankor ofisielman konsidere kouma enn varyant rezional KM, ek sa ti soulev boukou kestion, alafwa lor plan pedagozik, sosiolozik, idantiter ek politik, ant Rodrig ek Moris, konsernan pertinans pou ansegn KM ek bann zelev rodrige. Problem-la ti finn ariv enn tel pwin ki bann otorite dan Rodrig ti pran desizion an 2013 pou ki aret ansegn KM dan bann lekol piblik Rodrig, parski ti ena persepsion ki sa reprezant enn risk ki KM fini, dan long term, par “derodriganiz” fason bann Rodrige koze ek exprim zot, ek fer zot perdi zot lidantite kiltirel.
Zordi, alor ki KR pe ansegne dan tou bann lekol primer Rodrig, avek bann rezilta extra interesan, e ki, selon bann dernie linformasion ki pe sirkile ofisielman, li ena enn gran sans fer so lantre dan bann kolez dan pa lontan, Dr Yannick Bosquet (Senior Lecturer, UoM, an lingwistik) ek Dr Yani Maury (lingwis egalman ek ko-oter Diksioner Kreol Rodrige) ek momem, nou pou sey donn enn apersi zeneral lor seki finn arive dan Rodrig sa 10 dernie lane-la konsernan evolision ek rekonesans KR dan kontext enn korperasion UoM-RRA.
Prof. Arnaud Carpooran, UoM
2016: Demaraz proze “Revisiting the Linguistic
and Ethnographic Specificities of Rodrigues”
Le 30 Out 2016, apre enn MoU ki ti signe detrwa mwa avan ant UoM ek RRA, ti ena dan sant Mon Plaisir, Rodrig, lansman ofisiel enn proze, ki ti apel: Revisiting the Linguistic and Ethnographic Specificities of Rodrigues (ref. AKP 107, 112 ek 136), e ki ti benefisie soutien PMO, RRA, Creole Speaking Union (CSU) ek Tertiary Education Commission (zordi HEC). Proze-la ti baze lor bann done ki ti rekeyir par de lingwis franse, Robert Chaudenson ek Michel Carayol, ek enn antropolog renione, Christian Barat, apartir enn lanket terin ki zot ti fer Rodrig dan bann lane 1970. Proze “Revisiting…” ti ena de lobzektif prinsipal: (i) nimeriz bann done ansien la, lekel fer parti patriwmann kiltirel ek lingwistik Rodrig ek reprezant ousi enn korpis bien ris pou resers ek (ii) kolekte bann done kontanporin pou gete kouma Rodrig finn evolie dan so bann pratik lingwistik ek kiltirel. Proze-la finn permet fer bann interview atraver Rodrig ant 2017 ek 2020 ek idantifie anviron 700 partikilarite lexikal ek semantik KR depi bann lane 1970. Miz-an-plas proze “ Revisiting …” ek bann done ki li finn permet rekeyir finn, par laswit, ouver simin pou enn kolaborasion siantifik dirab ant UoM ek bann lotorite Rodrig lor bann diferan proze ki lie ek KR.
Dr Yannick Bosquet, UoM
***
2017: Propozision pou enn tez doktora lor konsepsion enn diksioner monoleng potansiel pou Kreol Rodrige
An Fevriye 2017, dan siyaz demaraz proze “Revisiting…” (get paragraf presedan), UoM ti resevwar depi Yani Maury (ki ti ankor enn etidiant UoM sa lepok-la ek ousi enn Research Assistant dan proze “Revisiting…”), enn propozision resers pou enn MPhil/PhD (tez doktora) ki ti ena pou tit: “Vers la mise en place d’un dictionnaire ‘créole rodriguais’: enjeux, interrogations et implications”. Propozision-la ti ena, kouma tit-lamem dir, enn valer esansielman teorik ek inkizitif, deskriptif ek prospektif, kot ti ena sirtou pou fer bann letid teorik ek sey reponn bann kestion siantifik, ek evalie ziska ki pwin KR ti ena potansialite pou donn form enn diksioner monoleng, kouma li ti deza existe pou KM.
AC
2018: Lansman proze Diksioner Kreol Rodrige
Me avek, dan enn kote, sikse sosial, mediatik ek popiler ki proze “Revisiting…” ti pe gagne lor terin dan Rodrig, ek lot kote, lekleraz siantifik ek institisionel ki proze tez Yani Maury ti promet pou amene konsernan enn evantiel diksioner monoleng lor KR, RRA ti pran desizion apartir 2018 donn enn kou akselerater dan so lintansion pou promouvwar KR, atraver enn deziem kolaborasion avek UoM. Sa deziem proze-la ti ena pou tit: “The Conceptualisation of a dictionary to be known as ‘Diksioner Kreol Rodrige’, e li finn debous lor enn elarzisman perspektiv, alafwa dan proze Revisiting … ek dan tez MPhil/PhD Yani Maury. Dan toule de ka, nou ti nepli zis lor enn travay teorik ek prospektif, me devan enn defi pratik ek anpirik. Lobzektif santral sann fwa-la sete pou fer enn travay amenazman lingwistik relativman exostif lor KR, konsernan alafwa so stati (fer li gagn enn rekonesans ofisiel) ek so deskripsion detaye ek anpirik (fer li gagn enn vizibilite konkre dan enn dokiman referans kouma enn diksioner, avek an aryer-plan, enn kadraz siantifik ek institisionel). Zordi, sa lobzektif santral la finn atenn ek Diksioner Kreol Rodrige (DKR) finn deza rant dan listwar, depi lansman so premie version integral an 2021 ek, lot kote, so rekonesans siantifik lor plan internasional atraver konsekrasion tez doktora Yani Maury an 2024.
AC
***
2022-2026: Proze HEC (Higher Education Commission)
ek introdiksion KR dan Lasanble Rezional Rodrig
Depi 2022, RRA inn koumans organiz bãnn outreach sessions dan diferan rezion Rodrig, avek pou obzektif, permet popilasion Rodrig konpran fonksiõnnman Lasanble Rezional boukou plis. Paralelman ek sa inisiativ-la, dan Moris, finn ena depi 2022, enn proze resers ki finanse par HEC, e ki apel: ‘Promoting Institutional Democracy through Language Access in Kreol Repiblik Moris and Digital Innovation’ e ki abord sa mem size-la onivo nasional. Lor reket RRA, detrwa manb sa lekip resers la inn gengn lokazion zwenn, plizir fwa, Prezidan ek Klark Lasanble Rodrig lor bãnn posibilite pou integre KR dan sa resers-la, sirtou konsernan integrasion KR dan Pārlman Rezional. An Me 2026, dan kad enn sezour travay dan Rodrig, lekip resers inn sezi loportinite pou remet bãnn kopi enn rapor lor proze-la (Rapor ki ti deza soumet an Fevriye 2026 avek Speaker Lasanble Nasional dan UoM) avek plizir digniter rodrig ki konsernin direkteman avek kestion KR. Pārmi ti enan notaman Prezidan ek Klark RRA, me ousi Sef Komiser, ek Sef Komiser Adzwin ek Komiser Ār ek Kiltir.
Dr Yani Maury, Rodrig
***
2026: Lexame premie batch BA (Hons) Creole Studies dan Rodrig ek Remiz “Antolozi Poezi an Kreol Morisien”
Dernie semenn Me 2026 finn bien intans pou premie batch etidian BA (Hons) in Creole Studies ki ofer par UoM. Lefet ki lor 21 etidian ki inskrir pou sa kour-la, 17 ladan se bann Rodrige ki baze dan Rodrig, UoM finn trouv neseser organiz lexame-la lor de lespas diferan anmemtan, Rodrig ek Moris. Anplis karakter inedi sa premie lexame-la, so organizasion ti ena ousi enn karakter inedi atraver kolaborasion ki finn ena ant UoM ek Komision Ledikasion dan Rodrig, avek soutien Komision Ar ek Kiltir. Se gras-a sa bann soutien lozistik ek imin la, ek atraver zot, RRA, ki organizasion sa lexame dan Rodrig finn pas dan bann meyer kondision.
Delegasion UoM ki ti dan Rodrig sa moman-la, akonpagne par sertin manb Creole Speaking Union, finn profit lokazion pou remet enn kopi “Antolozi Poezi an Kreol Morisien” tou bann etidian rodrige ki ti pran par dan lexame. Parmi zot, ti ena Christiana Perrine, ki osi enn kontribitris dan sa antolozi-la atraver so poem “Mo enn poet”. Remiz-la finn fer an prezans Departmental Head Komision Ledikasion ki finn ousi resevwar enn kopi text-la. Dan kontext kot ansegman KR dan segonder, li enn size aktialite dan Rodrig, li interesan anvizaz dinamik potansiel ki bann etidian BA (Hons) in Creole Studies kapav amene pou lavenir KR dan kolez.
YB
