AMANNMAN KI MINIS TRAVAY PE AMENE DAN LALOI TRAVAY !: Eski travayer proteze ?

•     Kan ou lor enn contrat plis ki 6 mois ou kapav benefisye enn sick ek 1 local par mois.
Ki pu arrive travayer ki ena enn contra moins ki 6 mois ?
Ki pouvoir nou ena pou obliz patron fer contra 6 mois ou plus ?
Finalma pe rann Discrimination ankor plis legal ek striktirel.
    •     Pe Introduire enn Employment Promotion and Protection Tribunal pou guete si lisansiman justifie
Rapel dan Labour Act ti ena TCSB (Termination of Contract Service Board) ki ti obliz patron justifye tou lisansiman ki li ti pe propoze pou fer.
99.9%  cas ki ti ale divan TCSB, ti tuzur termine par enn lisansiman justifye.
Sou TCSB patron ti oblize pey travayer la 8 zur remuneration par annee servis (ti faire a peu pres 15 jours salaire de base)
Sou nuvo EPPT patron pa pu oblize pey travayer la enn sous dan so la main (Donk lisansiman san peyer pe rester dan nuvo la loi)
Sous EPPT patron pou fini lisansye, apres pou ale justifye lisansiman.
Sou TCSB ti ena 120 zur preavi.  Sous EPPT preavi pe reste 30 zur.
Conclusion :  ki fer pa finn introduire ‘PORTABLE  SEVERANCE  ALLOWANCE FUND” pou dekuraz lisansiman.
    •     Kan pey lump sum a 60 ans pou bisin peye lor remuneration totale au lieu ki zis “stipulated hours” (8 heure travay) kuma li ti ete dan laloi.  Mais li pou kontigne apel “Gratuity at Retirement”
Dan Labour Act kan enn travayer ti ale retret li ti gagn enn “Severance Allowance”. Donc si enn patron pa ti peye li, li ti kapav reklam so lump sum avek 12% lintere par an.
Dan nuvo la loi “Severance Allowance” sa finn vinn “Gratuity at Retirement”.  Donc si enn patron pa peye, pa kapav reclame lump sum avek lintere akoz li enn gratuity.  Patron bizin roule case lakur ek li encaisse lintere.
    •     Travayer pou oblize travay 12 heure lor shift ek fer 4 nuit de 7 heure consecutive.
Finn definir combien heure travayer bisin travay lor shift  – 12 heures sans garanti 8 heures travay normal par zour.
Finn definir combien letan travayer bizin travay lor shift. Me pa finn definir kuma enn travayer bisin gagn off kan li finn fini travay 4 nuit consecutive.
Dapre la loi, travayer la bisin gagn 1 sel off.
Me si enn travayer finn travay 4 nuit, so off pou servi pou dormi et non pou epanouir ek so famille.
Laz retret pe vinn obligatoire a 65 ans. Option pou pran retret 60 ans pe disparet, eski  pension Vieilliesse pou contigne peye a laz 60 ans ?    (Asterla zot pou dir oui, apres  
langaz pou sanze
         •     Apres 24 mois lor contrat, si enn travay permanent, travayer la bisin employe lor baz permanent.
Ki arrive lor bann chantier ki ena contrat travay a duree determine kuma sekter constriction ?
Eski travayer la so contra travay bizin continue pendant 24 mois ? Si oui, se enn recul pou travayer la parski dapre Labour Act, apre 12 mois enn travayer vinn permanent.
    •     Parski ena zis 20% travayer syndike, lezot 80% bizin kapav gagne augmentation saler. Donc enn group travayer individuel bisin kapav sign enn lakor kolektif ek so patron.
Premier paradox – Eski enn group travayer individuel kapav reprezant tout travayer kolektivman ?
Kan travayer individel kapav sign lakor, patron pou kapav justifye devant tribunal ki dan so lantreprise pa bizin syndika.
Kan patron pou propoz enn augmentation saler a bann travayer individuel:
    •     Pa pou ena negotiation
    •    Patron pou tir option form – seki dakor signe ou seki pa dakor pa signe – Patron pou kone ki travayer pe resiste ek apre pou fer represyon.
    •    Travayer san enn syndika, zot pou orphelin.Zot pa pou ena capacite teknik pou contredir bann argument patron.
    •    Travayer pou divise kuma actuelman dan Mauritius Telecom, seki bann Francais anvi zot pe fer.
Dan labsans enn syndika, ki group travayer ki pou ose pran responsabilite pou negocier ek patron kan li kone patron kapav met zot dehors san peye enn sous ?

- Publicité -
EN CONTINU

l'édition du jour

- Publicité -