(Dr Beatrice Antonio-Françoise, Lecturer MIE, Departman Kreol Repiblik Moris & Yani Maury, doktorant UoM)
Pou koumans lane 2023, Anou Koz Parol (AKP) pe swazir pou fer enn gro plan lor Kreol Rodrige (KR), an-partikilie lor bann lavansman mazer ki langaz-la inn konin sa bãnn dernien lanin-la. Sertin lekter Le Mauricien pou kapav rapel ki an 2011 AKP, pou so 9em ek 10em edision (le 8 Oktob ek 21 Oktob respektivman), ti propoz de nimero lor Kreol ki bãnn Rodrige servi. Tem-la ti ena kouman tit: ‘Kreol Rodrig, Kreol Moris, enn Kreol, de Kreol?’, e li ti devlope lor de edision. Sa lepok-la, lexistans ‘Kreol Rodrige’ an limem kouma enn lang otonom, ti ankor problematik, alafwa lor plan siantifik ek politik parski ti ankor pe zis konsider li kouman enn varyant rezional Kreol Morisien. Zordi kapav dir ki boukou zafer inn evolie. KR ena so spesifite ortografik ek so diksioner, e li pe ansegnin antan ki tel dan bãnn lekol rodrige. Nou paz AKP zordi pe viz pou met an-evidans sertin lezot devlopman ki inn enan resaman konsernan Kreol Rodrige.
***
Detrwa dat inportan konsernan devlopman KR sa bãnn dernien bananin-la
(Yani Maury, doktorant UoM dan domenn Etid Kreol, oriziner depi Rodrig)
Nou kapav konsider ofisializasion Kreol Rodrige (KR) apārtir lafin 2019, omoman kot Prototip Diksioner Kreol Rodrige ti lanse le 3 Desanm anmemtan ki livre lor lortograf Kreol Rodrige ti rãnn piblik. Zis apre inn enan kontextializasion bãnn maniel skoler an KR ek pār extansion permet KR fer so lantre dan bãnn lekol primer an 2020. Pār laswit, piblikasion version integral Diksioner Kreol Rodrige (DKR) pou fer le 22 Desanm 2021 (nou pou gengn lokazion revinn lor konteni diksioner-la limem dan enn lot nimero). Lanin dernien (2022), bãnn zelev rodrige inn kapav konpoz premyin papie nasional pou Grad 4 ek 5 an KR. Si lor plan edikatif, nepli enan okenn dout ki Kreol Rodrige pe pran so lanvol kouman bizin, nou pou ousi trouv vites avek lekel li pe esey pran so plas dan lezot sfer kouman « Parlman ».
Dan Diskour Progranm 2022, inn dayer fer mansion lintansion gouvernman rezional pou introdir KR dan Lasanble Rezional. Atraver seki zot apel bãnn “Outreach Sessions” ki Prezidan ek Klark Lasanble Rezional inn fer dan plizir rezion Rodrig pou explik popilasion fonksiõnnman « Lasanble », nou pou aprãnn ki enn pārmi bãnn propozision ki revini souvan depi bãnn abitan, se zisteman ki Lasanble fer bãnn deba pārlmanter an KR pou rãnn zot aksesib ek popilasion rodrig an-antie. Kouman inn deza mansionin dan AKP 130, enan proze resers inter-institisionel ki inn travay lor tradiksion bãnn Standing Orders Lasanble Rezional Rodrig (RRA), ansanm avek Konstitision Repiblik Moris ek Standing Orders Lasanble Nasional Moris. Zisteman, nou enan plezir dan sa nimero-la, prezant enn extre tradiksion Standing Orders RRA, ek dõnn laparol 2 pārmi lekip volonter depi Rodrig ki inn pārtisip dan sa lexersis tradiksion-la.
***
Tradiksion Standing Orders RRA: “Inn bizin fer boukou “trial and error”
(Winsley Augustin, Ansegnan KR onivo primer ek kolaborater dan DKR)
Travay tradiksion bãnn Standing Orders li enn travay ki pou mwan ti enn gro challenge pārski defi ki mo ti pe trouve deryer sa travay-la, sete ekrir dan enn fason kot pa pe deform bãnn linformasion ki pe bizin fer pase dan so leta orizinel me osi gārd tou serye ki enan deryer prosesis Standing Orders atraver enn formil langaz formel. Mo rapel bãnn premyin lalign kot mo ti pe bizin tradir. Inn bizin fer boukou “trial and error” pou resi met fraz dan kontex ki bizin san deform so sinifikasion. Enn bãnn gro defi ki mo inn trouve devan mwan sete idantifie bãnn term teknik kot alafin mo inn bizin met rekil frin ek fer āryer e gard zot dan zot form orizinal, setadir an Angle, pou ki pa deform zot sans. Boukou letan mo’nn pase feyte diksioner pou resi trouv bãnn diferan sinifikasion ek zot pwa dan kontext ki pe servi zot. Ti enan ousi pou fer enn lekilib lor kifer bizin tradir tel tel mo e pa senn-la. Li ti enn travay ki ti bien rintan intelektielman me li ti alafwa bien challenging pou montre ki Kreol li kapav fer so lantre dan bãnn institision serye ek siprem nou pei pou ki nou bãnn seans li pli aksesib pou tou dimounn.
Mo trouve ki gras-a sa lexersis tradiksion ki inn fer otour sa bãnn Standing Orders-la ek bãnn retonbe ki inn enan letour sa, nou inn resi koul enn bon fondasion pou bãnn travay fitir konsernan litilizasion Kreol dan bãnn institision.
***
‘Kreol dan lekol, dan biro, dan media ek dan Lasanble rezional: enn prosesis an-mārs’
(Marie Josée Edouard-Spéville, Ansegnan Angle onivo segonder ek kolaboratris dan DKR)
Rodrig inn rant dan lexersis tradiksion bãnn Standing Orders RRA an KR parey kouman inn fer dan Moris avek sipor AKRM, CSU, UoM, MIE ek lezot pārtner. Se enn lexersis ki vinn repõnn a demãnn bokou bãnn Rodrige. Lantouziasm, lenerzi ek devosion group tradikter-volonter ki inn rant dan sa travay-la, montre osi kouman bãnn zenn ek popilasion ti pe atann sa demārs-la.
Depi proze “Revisiting the Linguistic and Ethnographic Specificities of Rodrigues ek proze “DKR”, mo inn santi ki enan enn evey ek enn fierte kiltirel ek lingwistik for lor later Rodrig. Enan enn swaf pou met nou KR pārtou. Sa linisiativ kreoliz Standing Orders la, se enn mwayin dirab ek enn swit lozik bãnn aksion pou dõnn nou Kreol so vre valer. Sa proze-la pe ousi dõnn enn gran koudmin dan prosesis ‘Kreol dan lekol, Kreol dan biro, Kreol dan media ek dan Lasanble”. Pou mwan personelman, konpran bãnn regleman Lasanble Rezional, li enn drwa pārski li permet popilasion konpran plis bãnn deba ek desizion ki so bãnn reprezantan pe fer ek pran. Li osi enn invitasion pou ki plis dimounn rant dan politik etan donin ki dokiman-la pou vinn pli familie e konpreansib.
***
STANDING ORDERS EK REGLEMAN LASANBLE REZIONAL RODRIG
| STANDING ORDERS AND RULES OF THE RODRIGUES REGIONAL ASSEMBLY
1. Adoption of Practice of the National Assembly
(1) In cases of doubt these Orders shall be interpreted in the light of the relevant practice of the National Assembly of the Republic of Mauritius.
(2) In any matter for which these Orders do not provide the said practice shall be followed, but no restriction which the National Assembly has introduced by Standing Order shall be deemed to extend to the Rodrigues Regional Assembly, or its Members, until the Assembly shall have provided by Standing Order for such restriction.
2. Interpretation In these Orders and Rules, unless the context otherwise requires:- “Act” means the Rodrigues Regional Assembly Act 2001; “Assembly” means the Rodrigues Regional Assembly; “Chairperson” includes the Deputy Chairperson or any other person called upon to preside the Assembly or a Committee, other than one of the Standing Committees mentioned in section 59 of the Act;
“Clerk” means the Clerk of the Assembly;
|
STANDING ORDERS EK REGLEMAN LASANBLE REZIONAL RODRIG
1. Adopsion bãnn pratik ki servi dan Lasanble Nasional
(1) Dan bãnn ka kot enan dout, pou bizin interpret sa bãnn orders-la an-akor avek bãnn pratik korespondan ki aplike dan Lasanble Nasional Repiblik Moris.
(2) Dan bãnn sirkonstans pou lekel sa dokiman-la pa inn fer provizion, pou bizin prosed dapre bãnn pratik ki similer dan Lasanble Nasional, me okenn restriksion ki Lasanble Nasional pou inn introdir par Standing Order pa pou kapav etann a Lasanble Rezional Rodrig, oubien a so bãnn manb, ziskan ki Lasanble Rezional pou inn fer provision par Standing Order pou ki aplik enn tel restriksion.
(2) Interpretasion Dan sa bãnn Orders ek Regleman la, eksepte si kontex diferan: “Akt” vedir Rodrigues Regional Assembly Act 2001;
“Lasanble” vedir Lasanble Rezional Rodrig;
“Prezidan” inklir Asistan Prezidan oubien ninport ki lot dimounn ki pou apele pou prezid Lasanble oubien enn komite, exsepte bãnn komite ki mansionin dan seksion 59 RRA Act
“Klark” se Klark Lasanble Rezional Rodrig
|

